사미어 문법을 소개합니다.

사미족 문법

1. 명사 Substantiivvat (Noun) · Nominativ(주격) - 문장에서 서술어의 주어를 나타내는 말 · Akkusativ(목적격) - 직접 목적어로써 문장에서 서술어의 목적어를 나타내는 말 · Genitiv(소유격) - 문장에서 명사나 대명사가 누구의 소유인지를 나타내는 말 · Illativ(입격) - ~의 안으로, ~로 (어떤 것으로의 움직임) · Lokativ(장소격,처소격) - 장소나 방향을 나타내는 말 · Komitativ(동반관계) · Essiv(있는 그대로의 상태에 머무르는 것) 1-1. Ulike stammer(다른 형태) Likestavelsessubstantiv : 음절이 같은 명사 Ulikestavelsessubstantiv : 음절이 다른 명사 Kontrakt substantiv : 계약 명사 1-2. Diftongforenkling · -ii- , f.eks. gihtii (giehta) · -ui- , men bare i illativ entall, f.eks. vissui (viessu) 1-3. Stadieveksling · m'ann'a - m'an'at, l'avvu - l'avut, viessu - viesut, guolli - guolit · l'aibi - l'aibbit, b'aidi - b'aiddit, l'avlagat - l'avlla · oabb'a - oapp'at, st'aggu - st'akkut, · beatnagat - beana, vuopmi - vuomit · uksa - uvssat, g'akti - g'avttit · g'ahkku - g'ahku, 'ah˘c˘ci - 'ah˘cit 1-4. Kasus(부사적 어구)

2. 형용사 Adjektiivvat (Adjective) 2-1. Ulike stammer(다른 형태) Likestavelsesadjektiv : 음절이 같은 형용사 Ulikestavelsesadjektiv : 음절이 다른 형용사 Kontrakt adjektiv : 계약 형용사 2-2. Stadieveksling · nuorra - nuorat, falli - falit, ođđasat - ođas · 'argi - 'arggit, g'ar˘zi - g'ar˘z˘zit, l'aiki - l'aikkit · headju - heajut, bealjeheapme - bealjeheamit · ˘ceahppi - ˘ceahpit, njoahci - njoazit, uhcci - uhcit, hiht'asat - hiđis 2-3. 명사 앞에서 그것을 수식하는 형용사 (한정 형용사) 2-4. Komparering (비교 형용사) 'unni - unnit - unnimus' (liten - mindre - minst) Positiv (일반) Komparativ (비교급) 음절이 같은 형용사: unnit (unni). 계약 형용사: stuorit (stuoris). 음절이 다른 형용사: boarr'aseabbo (boaris). Superlativ (최상급) 음절이 같은 형용사: unnimus (unni). 계약 형용사: stuorimus (stuoris). 음절이 다른 형용사: boarr'aseamos (boaris). 2-5. Kasus(부사적 어구) 2-6. 비교급, 최상급 형용사 1) 음절이 같은 형용사 2) 음절이 다른 형용사 3) 계약 형용사

3. 수사 Lohkosanit (Numerals) Okta(하나), guokte(둘), golbma(셋) Vuostta˘s(첫번째), nubbi(두번째), goalmm'at (세번째) Guovttis(한 사람), golmmas(두 사람), njealjis(세 사람)

4. 대명사 Pronomenat (Pronouns) 4-1. 의문대명사 4-2. Yes/No 대답 Siđatgo moni? (Vil du ha egg?) 너 달걀을 가지고 있니? De siđan.(Ja)네 In siđa.(Nei)아니요 4-3. 인칭대명사

5. 동사 Vearbbat (Verb) 5-1. 동사 변화

6. 부사 Advearbbat (Adverbs) 장소의 부사 Elle lea 'd'appe'(Elle er her.) (여기에) Elle boaht'a 'deike'. (Elle kommer hit.) (여기로) 'ante lea 'davvin'. 'ante f'arre 'dav'as'. ('ante er nordpÅ. 'ante flytter nordover.) 'ante lea 'olgun'. 'ante mann'a 'olggos'. ('ante er ute. 'ante gÅr ut.) 'ante lea 'vuollin'. 'ante mann'a 'vulos'. ('ante er nede. 'ante gÅr ned.) 시간의 부사 Mun vuolgg'an 'd'al'. (Jeg drar nÅ.) 'Dalle' go 'addj'a elii, l'aviimet juoŋastit. (Da bestefar levde, pleide vi Å fiske med garn under isen.) Mun oidnen su 'eske'. (Jeg sÅ henne isted.) Mun oidnen su 'ikte'. (Jeg sÅ henne i gÅr.) 'Dolin' ledje m'adjigat d'appe. (Før i tida fantes det bevere her.) 'D'alvet' s'ahtt'a ˘cuoigat, muhto 'geasset' gal ii s'ahte. (Om vinteren kan man gÅ pÅ ski, men ikke om sommeren.) 비교의 부사 Eadni lea 'hui' v'aibbas. (Mor er veldig trøtt.) Eadni lea 'oalle' v'aibbas. (Mor er ganske trøtt.) Eadni lea 'oba' v'aibbas. (Mor er temmelig trøtt.) Eadni lea 'menddo' v'aibbas. (Mor er altfor trøtt.) 행위의 부사 Mun ˘c'al'an 'n'a'. (Jeg skriver slik.) Bohtosat leat 'buorit'. Don leat bargan 'bures'. (Resultatet er bra. Du har jobbet godt.) Dus lea '˘c'appa' ˘c'ala. Don ˘c'al'at '˘c'abb'at'. (Du har pen skrift. Du skriver pent.) 'ante lea 'njoahci'. 'ante barg'a 'njoazit/njozet'. ('ante er treg. 'ante jobber sakte.) 'ante lea 'jođ'an'. 'ante barg'a 'jođ'anit'. ('ante er snar. 'ante jobber fort.) Dus lea 'vuogas' ˘cilgehus. Don ˘cilget 'vuohkkasit'. (Du har en grei forklaring. Du forklarer pÅ en grei mÅte.) Dus lea '˘c'abb'at' ˘c'ala go mus. Don ˘c'al'at '˘c'abb'abut' go mun. (Du har penere skrift enn meg. Du skrivere penere enn meg.) 'ante lea 'jođ'aneamos'. 'ante barg'a jođ'anepmosit. ('ante er raskest. 'ante jobber fortest.)

7. 접속사 Konjuŋk˘suvnnat (Conjunctions)

8. 전치사 Pre- ja postposi˘suvnnat (Pre- and postpositions)

9. 분사 Partihkkalat (Particles) · Boaht'a 'go' M'aret deike? (Kommer Marit hit?) · M'aret 'bat' boaht'a deike? (Er det virkelig Marit som kommer hit?) · Vuolgg'an 'ba' dieđusge. (Selvfølgelig drar jeg.) · Mas 'ba' mun dan dieđ'a˘sin? (Hvordan skulle jeg vite det?) · Dat 'han' lea boares 'a˘s˘si. (Det er jo ei gammel sak.) · Mun dovddan su 'ge' ustibiid. (Jeg kjenner hans venner ogsÅ.) · Mun 'nai' vulgen f'arrui. (Jeg ble ogsÅ med.) · In dovdda su ustibiid 'ge'. (Jeg kjenner ikke hans venner heller.) · Ii M'aret leat hupman 'ge' singuin. (Marit har ikke engang snakket med dem.) · M'aret boaht'a 'dieđusge' deike. (Marit kommer selvfølgelig hit.) · Son ii boađe deike 'obanassiige'. (Hun kommer ikke hit i det hele tatt.) · Son boaht'a deike 'goitge'. (Hun kommer hit likevel.) · Mana 'fal' gahpir haga, 'gal' de beasat galbmot. (Bare gÅ uten lue du, sÅ skal du nok fÅ fryse.) · M'aret 'fal' boaht'a? (Marit kommer vel?) · M'aret 'gal' boaht'a. (Joda, Marit kommer.) · Ii 'hal' dohko goit vuolgge? (Han drar da ikke dit?) · Lean veaskku l'ahpp'an. Gosa dal 'gis' lean dan bidjan? (Jeg har mistet veska. Hvor kan jeg ha lagt den nÅ da?) · Duo dat 'gusto' lea ge. (Der er den jo.) · Mun ledjen 'mis' g'amahildu ala dan luoitilan. (Jeg hadde jo lagt den pÅ skohylla.)

10. 감탄사 Interjek˘suvnnat (Interjections) In ˘c'ale s'amegillii. (Jeg skriver ikke pa samisk.)나는 사미족언어를 쓸 수 없다. ˘c'ale s'amegillii! (Skriv pa samisk!)사미족언어로 쓸 수 있다. Ale ˘c'ale s'amegillii! (Ikke skriv pa samisk!) 사미족언어를 쓸 수 없다. In mana dohko. (Jeg drar ikke dit.)나는 너를 끌고 가지 않는다. Mana dearvan! (“Dra frisk”!) Ale mana vuos! (Ikke dra enna!) Ale d'ajo! (Ikke tøv! ) Boađe veahkkin! (Kom a hjelp! ) 도와주세요 Attes munnje niibbi! (Gi meg kniven! ) 'Hei', movt dat girddihii. (Du verden, hvilken fart den fikk.) 'Geah'! Lean rabas julggiid olggos v'azzilan. (Nei se! NÅ har jeg gÅtt ut uten sko.) 'Vuoi', go lea v'aivi. (Uff, det er sÅ trist.) 'H'as' it duostta njuiket. (FÅ se om du tør Å hoppe.) Benne, 'ce'! (Benne, kom hit!) 'Hrus' eret, soff'a alde! (Kom deg opp av sofaen (til hund)!) Buss'a nj'avg'a 'nj'av'. (Katta mjauer mjau.)